Søndag 17. november 1940 kom 13 ungdommer sammen i kommunehuset i Varøya for å diskutere opprettelse av et idrettslag. Disse var Per Sæther, Per Fjær, Odd Arnø, Ole Nordli, Kåre Solvold, Wier Bergmann, Øivind Ramstad, Arnold Ramfjord, Torbjørn Wedde, Bjørn Arneberg, Johan Eliassen, Sverre Rønning og Knut Rønning. Dette ble opptakten til stiftelsen av Nærøy IL. Dette var en optimistisk tanke, tatt i betraktning av de forhold som da rådde. Disse 13 ungdommene ble like fullt enige om å starte et idrettslag, og laget fikk navnet “Njård”, et navn med god tradisjon i bygda.
Ved siden av å drive allsidig idrett skulle arbeidet fremme samhold og kameratskap mellom ungdommene i bygda. Laget ble delt opp i tre områder etter de gamle skolekretsene; Lauga, Varøya og Sandnes/Ottersøy. Lauga idrettslag gikk inn i Njård.
Det første styret i Nærøy idrettslag besto av Per Sæther som formann, Sverre Rønning som nestformann, Per Fjær som sekretær, Odd Arnø som kasserer og Arnljot Sandnes og Erland Valan som styremedlemmer. Laget hadde sitt første årsmøte 16.februar 1941 og Roald Øyahals kom da med i styret.
Laget hadde ingen bane eller idrettsplass til å begynne med, men kjøpte et jordstykke i Varøya under krigen. Bevilgningene var minimale og avslagene mange, og finansieringen bestod av basarvirksomhet og dugnad. Opptakten ble gjort i Sandnes-kretsen, men det var i Varøya plassen ble ferdig i 1944. Senere ble banen på Sandnes ferdigplanert, men kommunen var lite villig til å være med på vedlikeholdet, selv om banen også ble brukt til skoleplass.
Fra 1944 prøvde man å få fotballkamper inn i fastere former. Utenom lagets egne kretser fikk man Abelvær mer, og det ble satt opp en pokal. Helge Grydeland, som da stod i laget, fikk satt opp en terminliste etter mønster fra Fotballforbundet.
7.september 1944 fikk laget merke krigens alvor på nært hold i og med at både formann, nestformann og sekretær ble arrestert. På årsmøtet 24.februar året etter er formannen satt fri mens det kort heter: “nestformann og skriver har fremdeles lovlig forfall”. De satt i fangenskap på Grini.
Per Sæther, lærer i bygda var ildsjelen både i starten og årene som fulgte, til han reiste fra bygda i 1948. Okkupasjon og vansker til tross var aktiviteten god i laget. Friidrett var det første man startet med, og laget hadde en tid den beste friidrettsgruppa i Ytre Namdal. Etter hvert ble det også fotball og senere også håndball for damer. Laget ble kretsmestere i håndball i 1952. I 1969 ble guttelaget kretsmestre i fotball.